Finn adresser som blir berørt av flom

Dette er 4. øvelse for deg som er elev ved en videregående skole og som har tilgang til ArcGIS Online.
I denne øvingen skal du få gjøre en GIS-analyse. Men hva er egentlig en GIS-analyse? Det som er spesielt med et geografisk informasjonssystem (GIS) i forhold til andre informasjonssystemer, er at man benytter objektenes geografiske egenskaper til å finne svar på en rekke spørsmål.

Spørreord som gjerne benyttes i en GIS-analyser er;
hvor langt?,
hvor stort?,
hva finnes innenfor?,
hvilke objekter overlapper med hverandre?,
hvilken retning?, mm.

Når man sammenstiller geografiske data i et GIS-system finner man svar på spørsmål som man ellers ikke klarer å besvare med tradisjonelle it-systemer. I denne øvelsen skal du finne antall adresser som befinner seg innenfor en flomsone.

Logg deg inn på skolens ArcGIS Online konto med din bruker og åpne et nytt tomt kart. I øvre høyre hjørnet søker du etter Otta. Kartet zoomes automatisk inn på Otta i Sel kommune.

Velg Add -> Search for Layers og søk etter flom.

Legg til Flomsoner. Søk deretter adresser og legg til det nederste Matrikkel laget (se bildet):

Klikk på bildet for å forstørre.

Når du har fått lagt til både flom og matrikkeldata, sørger du for at bare AdressePunkt og 50-års flom er slått på.

Klikk på bildet for å forstørre.

Deretter trykker du på Analysis og velger Manage Data -> Overlay Layers.

Velg AdressePunkt som Input layer og 50-års flom som Overlay Layer. Velg Intersect som Overlay metode. Gi resultat layer nytt navn: Adresser innenfor 50-års flomsone.

Pass på at det er krysset av for Use current map extent (se bildet):

Klikk på bildet for å forstørre.

Du kan nå trykke knappen Run Analysis. Etter en liten stund får du lagt til et nytt lag som inneholder de adressene som ligger innenfor flomsonen. Slå av Matrikkellaget og Flomsonelaget, slik at du kun har det nye laget i kartet ditt.

Du skal nå endre synboliseringen av de nye punktene. Klikke på ChangeStyle knappen under lagnavnet (se bildet under):

Klikk på bildet for å forstørre.

Trykk videre der det står Options og klikk på selve symbolet for å endre dette.

Velg Firefly og 16 som symbolstørrelse. Denne symboltypen er helt ny (Desember 2017) og egner seg spesielt godt på mørke bakgrunnskart.

Klikk på bildet for å forstørre.

Når du har fått til symboliseringen slik du ønsker kan du trykke OK og gå tilbake til kartet.

Det siste du skal gjøre er åpne tabellen for å se hvor mange adresser som ligger innenfor 50-års flomsonen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Antall adresser kan variere ettersom utstrekningen på analyseområdet kan være forskjellig. Denne analysen kan kjøres andre steder i landet også.

Husk at det at hele landet ikke er flomkartlagt, så det kan forekomme flom i områder som ikke ligger innenfor en kartlagt flomsone. Utbygging og erosjon kan føre til at vannet tar nye veier og fører til flom i nye områder.

Lagre gjerne kartet før du avslutter øvingen.

Legg til "live" værdata i kartet

Dette er 3. øvelse for deg som er elev ved en videregående skole og har tilgang til ArcGIS Online igjennom skolen.

Du har så langt lært å lage egne digitale kart og 3D scener. Du har også lært hvordan du kan danne et punktlag basert på x og y koordinater som ligger i en tabell. I denne øvingen skal du lære hvordan du henter inn karttjenester fra andre kilder.

Det er mange som tilbyr åpne karttjenester og mange av de norske dataforvalterne, som f.eks. Kartverket, NVE, NGU, Meteorologisk institutt, finner man via GeoNorge portalen. Vi skal derfor bli litt bedre kjent med denne portalen.
Gå inn på portalen og søk etter vær. Se at det kommer opp en del treff på Meteorologisk institutt. Vi skal senere bruke en tjeneste som ligger under Vær, hav og bølgekart, men først kan du også søke etter skred, og deretter etter flom, og tilslutt etter kulturminner. Se at noen av dataene tilbys som online tjenester, mens andre kan man laste ned. Vi skal i første omgang konsentrere oss om de online tjenestene. Disse tilbys som gjerne som wms-tjenester. WMS står for Web Map Service og er en åpen standard for produksjon av karttjenester. Prøv gjerne å søke opp andre data også.

Logg deg inn på din ArcGIS Online-konto og gå til fanen som heter Map/Kart. Sørg for at du har et nytt tomt kart. Legg til et nytt bakgrunnskart ved å velge Legg til /Add - > Browes Living Atlas Layers. Velg World Ocean Base og velg Add to map As Basemap (se bildet under):

Klikk på bildet for  å forstørre.

Trykk Close og se at bakgrunnskartet har endret seg.

Du skal nå legge til en karttjeneste fra Meteorologisk institutt. Gå derfor inn på GeoNorge-portalen og søk etter vær igjen. Trykk der det står vær, hav og bølgekart og skroll deg ned til der det står Distribusjon. Kopier url-linken under Get Capabilities Url (se bildet under):

Klikk på bildet for å forstørre.

Gå tilbake til kartet ditt og velg Add/Legg til -> Add layer from Web. Pass på at WMS er valgt i nedtrekksmenyen og lim inn den kopierte linken der det står URL. Trykk deretter på GET LAYERS og tilslutt på ADD LAYER.

Klikk på bildet for å forstørre.

Du har nå fått lagt til værdata. Trykk på pilen ved BarentsWatch og slå av det laget som heter kart. Slå videre på og av de andre lagene for å undersøke hvordan været er akkurat nå.

Klikk på bildet for å forstørre.

Les mer om BarentsWatch dataene her.

Som utfordring kan du nå legge på flere værdata fra Living Atlas. Søk etter Wind og legg til Current Wind and Weather Condition. Det er et tjeneste som dekker hele verdenog hvis du klikker på pilene får du mere informasjon:

Klikk på bildet for å forstørre.

Du har nå lært å legge til eksterne karttjenester til ArcGIS Online kartet ditt. Samme fremgangsmåte bruker du hvis du vil legge til karttjenester fra NGU (berggrunn) eller Riksantikvaren (kulturminner).